Rosedale

En annen virkelighet

Det er snart ni måneder siden vi forlot Rosedale etter hendelsen i museet, siden bomben tok hånd om Baron Blod. Etter vårt ufrivillige besøk hos magikerne, har Marvin brakt oss til London. Vi har et besøk vi må gjøre her før vi kan bli teleportert til Chicago. Marvin lyver om noe, men det er så mange ting han kan lyve om at det er vanskelig å si hva. Han forteller oss at vi er London fordi vi må hindre at alvene kan overvåke oss — kan de overvåke oss? Ønsker de å overvåke oss? Kan magikerne faktisk beskytte oss fra det? Eller lyver han om muligheten til å teleportere oss til Chicago? Det er for mye vi ikke vet.

Marvin bringer oss til Ghanas ambassade. Personen vi må besøke er Kofi Annan. Kofi sier mye om alvene. Han sier lite om magikere. Han vil hjelpe oss, sier han. Kan vi stole på ham? Auraen hans er ikke menneskelig, og det han sier forteller oss egentlig ingenting. Maskinen han vil bruke på oss er ikke koblet til strømnettet. Det er så mye som ikke stemmer her. Det er så alt for mye vi ikke vet.

Vi blir teleportert til Chicago, så det var i hvert fall ikke en løgn. Vi går gjennom den vanlige rutinen etter et besøk i Hekken: Mat først, deretter oppdateringer. Meldinger kommer så fort vi skrur mobilene på. En advarsel fra Madam Pavlova om at alvene kommer. Hun pleier ikke å ta feil. Tab klager over at laget hans ikke har spilt i ligaen i år.

Etter måltidet er vi klare til å ta fatt på turen til Rosedale, men busstasjonen har ingen busser som går dit. Noe bak i hodet mitt sier at noe er galt, fryktelig galt, men bevisstheten min har ikke nok detaljer til å sette sammen hva ennå. Vi sjekker Wikipedia-siden til Rosedale på mobilene våre, og stemmen bak i hodet begynner å hyle. Artikkelen forteller at nybyggerne bosatte seg i Rosedale i 1794, og døde ut i 1817 etter et år uten sommer. I dag finnes det kun et museum der, bygget rundt totempælen laget av indianerne nybyggerne bodde sammen med.

Tab får en melding fra Jebediah. Han skal hente oss snart. Madam Pavlova ringer meg, men den lille stemmen hyler så høyt at jeg lar det gå til telefonsvareren. Meldingen som blir lagt igjen er ikke fra Pavlova, men fra et mentalsykehus som har en traumatisert og ukjent pasient. Alt er galt, og jeg vet ikke hva vi bør eller kan gjøre, men vi trenger pusterom til å finne det ut. Jeg kjøper en liten koffert på busstasjonen, putter alle mobilene våre i den, og dumper kofferten i en buss. Nå kan vi i hvert fall ikke bli sporet så lett.

Vi går hver vår vei for å gjøre neste trinn raskere. Jeg skaffer transport. Charlie går for å veksle bagen med rubler. Tab skaffer nye mobiler. Patrick drar til biblioteket.

Vi møtes igjen i biblioteket. Patrick har funnet den samme informasjonen om Rosedale i historiebøkene — nøyaktig den samme informasjonen. Navnene på nybyggerne blir aldri nevnt, totempælen alltid. Kart viser ingen bebyggelse, bare store, åpne områder. Bøkene har bilder av totempælen, og jeg trenger bare å se bildet i et øyeblikk før min forbannede hukommelse informerer meg om hva jeg ser. Ansiktene på totempælen er byttinger, alle som en. Herr Bolle, Jeremiah Somn, Jebediah, Todd White. Andre kjente ansikter er også der, men mange flere mangler. Våre ansikter er ikke der. Micah og Aurora er ikke der. Kate og Flit er ikke der. Madam Pavlova er ikke der.

Tab har gjort en avtale med Jebediah om at vi skal møtes på sykehuset. Jeg vet fortsatt ikke hva som er galt, men jeg er sikker på at dette er en dårlig idé. Charles ringer etter militær backup og forbereder våpnene sine på vei til sykehuset. Jeg har ingen protester. Han forskanser seg i bygningen på andre siden av veien mens vi går inn. Jeg har ingen protester på det heller.

Madam Pavlova er i dårlig stand. Hun bekrefter vår mistanke om at alvene har tatt alle i Rosedale.

Avtalen vår med Jebediah — eller noen som utgir seg for å være ham — nærmer seg, så vi går for å møte ham. Tab bruker iPad-en han også kjøpte til å sende en beskjed til magikerne. Vi vet ikke om de kan hjelpe oss, men jeg mistenker at de ikke kan gjøre ting verre.

Jebediah møter oss i resepsjonen. Han ser riktig ut, oppfører seg som han kjenner oss igjen. Det haster, sier han. Det gjelder Rosedale, men han kan ikke si noe her på grunn av “taushetsplikten.” Jeg stoler ikke på ham. Jeg forteller ham at ingenting haster mer enn et toalettbesøk, og går før han får anledning til å protestere.

Jeg klatrer ut av vinduet på toalettet. Det er smalt, og det er to meter ned. En liten sjanse å ta i forhold til hva “Jebediah” kan være. Jeg ringer Charles og ber ham dekke meg mens jeg undersøker bilen Jebediah kom i. Bilen ser normal ut ved første øyekast, men jeg stoler ikke på sansene mine. Jeg berører den, og kan kjenne at overflaten har pels. Det er nok til at synet mitt bryter gjennom. Jeg ser “bilen” for hva den er, en Lucia-åme.

Jeg sirkler rundt åmen på trygg avstand for å komme til bilen min. Jeg kommer halvveis før åmen brått endrer form til et troll og går mot inngangen. Charles skyter. Åmen går for å angripe ham istedet. Det gir meg klar bane til bilen. Jeg løper. Jeg låser opp alle dørene før jeg starter opp bilen og gir gass. Jeg kjører bilen gjennom døra og rett inn i resepsjonen.

Resepsjonen er en slagmark. “Jebediah” har grodd digre klør og mangler et øye. Jeg kjører ham ned. Jeg kjører over ham et par ganger til mens jeg snur bilen.

Madam Pavlova har kommet ned i resepsjonen. Tab hjelper henne inn i bilen. Hun snakker fremdeles: “Alvene kommer, alvene kommer” igjen og igjen. Patrick bærer noen — resepsjonisten? — inn i bilen. Hun har blod overalt.

Noe skjer under bilen. Den rister. Alle er inne, så jeg kjører. Ut gjennom den ødelagte døra, ut på gata. Åmen i trollform har nådd toppen av bygningen. Et helikopter holder posisjon like over. Jeg prøver å omgå trafikkaoset i gata ved å kjøre på fortauet, men feilberegner størrelsen på den nye bilen. Den blir sittende fast bare et lite stykke ned i gata.

Charles har alternativ transport til oss. Vi forlater bilen. Et helikopter lander på en trailer i trafikken. Mannskapet har en båre klar til Elvira, resepsjonisten. Folk rundt oss roper etter oss, spør hva som skjer. Vi har ingen svar å gi dem. Helikopteret flyr oss i retning Charles’ nye hovedkvarter.

Marvin kontakter oss med ny informasjon. Hele Rosedale har blitt flyttet til Arkadia. Ting har gått så galt som de kan.

View
På tur i hekken

Dag 1:

Vi banket rødhattede kjemper. Senere oppdager vi at kruttet har problemer – vi får senere fikset det, men ender med en sterkt redusert mengde ammunisjon.

Dag 2:

Vi møtte Igor (russer?) i en isbil. Han fikset bilen vår (Det var vistnok vann i skranglevrikken). Igor skal kjøpe ting på markedet og selge det siden. Han er ikke changeling, men det er noe overnatturlig med ham.

Den natten passerte ederkoppmarkedet m/ca 20 hobgoblinzombier som veiarbeidere. De har 14 vogner.

Dag 3:

På dagtid jobbet vi med krutt, mens den natten sloss vi mot flygende sabeltanntigre.

Dag 4:

Vi kom frem til markedet (ja det er edderkoppmarkedet). Det har følgende boder:

  • Drømmeselgeren
  • Lidenskapsteltet
  • Token-markedet
  • To tussefruktbutikker. Vi har kjøpt hinkesopp (AKA Uglesmil) fra en av dem; vi har nå 36 hinkesopp
  • Svorne tjenere (leier ut/selger slaver)
  • Sinnavogna
  • Skulpturvrideren
  • Kunnskapens marked
  • Hedge spun goods [Hekkevevde varer]
  • Kontrakter
  • Igor Krystofsky (Kurositeter etc) – isbilen

I tilegg har de

  • En vogn for administrasjon
  • En vogn for edderkopper
  • En vogn for slaver

Underveis har vi plukket ymse ting, og etter å ha skaffet hinkesopp har vi

  • masse kokoranger (appelsifargede kokosnøtter som fungerer som en alkoholenhet)
  • et tigerskinn med hode
  • restene av en alvebaron

Mens vi er på markedet finner vi ut at Igor er russisk. Vi kjøper et sverd av ham, hvorpå han får det travelt med å pakke sammen. Under pakkingen blir han oppringt på mobiltelefonen sin, men han legger på nesten øyeblikkelig.

Vi får senere vite at Igor har puttet en slaveball inne i motoren på bilen vår.

I et forsøk på å frigji slaver, prøver vi å bytte bort alveliket mot slavene. Dette fungerer på sett og vis – vi er nå eier av en masse slaver, deriblant Micah. Han hadde gjort en avtale med Sommer Dronningen for å bedre Auroras muligheter som popstjerne.

Frigjøringen av slavene blit tatt ille opp, så vi flykter fra markedet. Underveis får vi med oss changelingen Bertram som ser ut som en søppeldynge. På vei gjennom hekken stikker de fleste slavene av – vi står igjen med Micah og Bertram. Vi tar igjen Igor, og han viser oss et sted hvor en kan komme seg ut av hekken. Detter er et “tynt” sted hvor en kan åpne en portal. Vi åpner en portal og går ut (Igor blir ikke med ut). Etter å ha orientert oss litt (GPS ftw) finner vi ut at vi er øst i Russland. Det har også gått noe lengre tid en vi hadde forventet.

View
Portalen i museet
Jane forteller

Vi står utenfor Goldstein Center of Fine Arts. Vi er her på oppdrag fra Jebediah. Han har sendt oss hit fordi herr Bolle forutså at en portal ville åpnes i museet. Han hadde rett. Vi har hentet ut en ung bytting med ulvetrekk.

Patrick og Tab forteller politiet at byttingen er syk og krever kvalifisert behandling. Politiet kjører dem til Fairview Memorial Hospital.

Folk begynner å gå inn i museet igjen. De tror faren er over. Portalen er fortsatt åpen. Jeg burde ringe Jebediah. Dette trenger en opprydding jeg ikke kan gjøre alene. Jeg burde ringe Kate. Jeg trenger å lære mer om portaler.

Luften blir varmere. Høylytt tale kommer fra inne i museet. Det er på et ukjent språk. Kanskje noe afrikansk. Herrefolket er her. Det er for sent for opprydding.

En svart bil stopper ved siden av meg. Mark kommer ut. Hvorfor har Mark sitt eget ansikt igjen? Hvorfor har øynene hans den fargen? Han gir meg en koffert. I den er åtte granat-lignende gjenstander. Jeg kan kjenne kreftene i dem. Jeg kan trekke de kreftene ut når jeg trenger dem. Jeg merker at dette får meg til å smile. Det har vært 73 dager siden jeg smilte sist.

Vaktene går inn i museet igjen. Vi følger etter. Innenfor møtes vi av en vakt som kommer flygende gjennom luften, kastet fra andre etasje. To torneulver angriper oss. Mark har blitt en bedre skytter.

Over oss forteller en vakt hvor vi har sendt byttingjenta.

Jeg rapporterer til Jebediah. Han sender oss til Fairview Memorial Hospital. Jeg gir beskjed til Patrick og Tab. De endrer kurs til Saint Patrick’s.

Et jaktlag forlater museet. Tre ryttere; en av De Fornemme og to byttinger. Seks torneulver. Jeg følger dem i vanen. Jaktlaget drar mot Saint Patrick’s, ikke Fairview. Jeg varsler både Jebediah og Patrick.

Trafikken tetner rundt jaktlaget. Jeg kan se politibilen slippe av Patrick, Tab og byttingen ved en t-bane-stasjon. En politimann er med dem. Jeg kjører rundt kvartalet og møter dem ved en annen utgang. Mark har fulgt etter i sin svarte bil. Han forteller politimannen at han ikke kan bli med videre. Politimannen tror ham.

Mark forteller at vi skal lede jaktlaget til en bombe plassert i sentrum. Han spør om jeg kan kjøre mens han skyter på jaktlaget. Jeg smiler igjen. Han får en telefon underveis. Det hindrer ham ikke å skyte begge byttingene i jaktlaget. Jeg må sørge for at likene og/eller obduksjonsrapportene forsvinner.

En katt løper ut i veien. Bilene parkert her er kanskje bomben. Jaktlaget tar innpå. Mark skyter etter jegerens hest for å sakke dem. Jeg svinger rundt hjørnet. Det smeller bak oss. Jeg kjører tilbake til bombestedet. Bygningene er ikke helt uskadd. Det ligger spiker overalt. Bomber fulle av spiker. God idé.

Vi plukker opp alle bitene av jegeren vi kan se. Vi deler dem opp i flere forskjellige søplesekker. Best å ikke ta noen sjanser.

Jebediah ringer. Vi skal gjemme oss i Hekken i en måneds tid til ting har roet seg og har blitt ryddet opp. Like etterpå får jeg en melding om at det er market på tirsdag. Vi skal kjøpe hinkesopp. Enda en melding sier at vi har gjort en god jobb.

View
En desperat situasjon løst med sprengstoff

Patrick og Tab kjørte av gårde med ulvedama og politiet. Plutselig rykket hun til og prøvde å rive løs gitteret i politibilen med sin kjempestyrke. Tab greide å holde henne fast mens Patrick fant frem sprøyte med noe beroligende. Det var da Tab med sitt overnaturlige syn på verden la merke til at lufta er blitt rød. Kan det være at en hel-fe har kommet gjennom portalen på jakt etter ulvedama? Tilbake på museet hører Jane roping innefra.
Charly ankommer museet med Marks utseende. Charly spiller Mark mens Mark spiller King Warden.
Charly har med seg en koffert med et spesialvåpen tiltenkt Jane: et belte med EDLC kapasitatorer, hver med 25kJ lagret elektrisk energi som kan brukes til å sende ut et støt på 2000 volt. Hver kapasitator veier 250 gram. Beltet veier ca 2.5 kg.

Ropene blir til skrik og pistolskudd inne på museet.
Charly og Jane truer politivakten til å slippe dem inn på det nå avstengte museet.
Inne på museet ser de en døende vakt og to briar wolves angriper dem.
Charly peprer dem med cold iron kuler fra sine to desert eagles.
Jane sender strøm gjennom den ene med det nye våpenet etter litt om og men.
De hører “Denne her vil vite hvor hans eiendom er!” på broket engelsk, tenker at det er ulvedamas keeper som er på ferde og stikker til bilene sine.
Kort tid etter krasjer et jaktlag med en fe i spissen ut gjennom dørene til museet.

View
Who's who in Rosedale

Summer Court

  1. Jeremiah – King
  2. Balor – Giant knight
  3. Micah the Tall – Huge knight in love, now lives in Chicago
  4. Dave
  5. Coach Bob

Winter Court

  1. Maxwell Warden – King [DEAD]
  2. Doc Reuben
  3. J. Jonasson – the King’s butler
  4. Todd White – King
  5. Tai – Not seen for months, did she skip town?
  6. Patrick [PC]
  7. Mark
  8. Charly [PC]

Spring Court

  1. Aeolian – Queen [DEAD]
  2. Aurora – fairest, superstar-wannabe, now lives in Chicago
  3. Madame Pavlova
  4. Jeremiah Somn – voyeuristic dream doctor and king
  5. Joey
  6. Ricardo Domingues
  7. Tab [PC]

Autumn Court

  1. Kate, Queen of the leaden mirror
  2. Squik
  3. Madame Night – the professional seer
  4. Parsimmon – the occult farmer
  5. Jane [PC]
  6. Bolle from Chicago

Courtless

  1. Flit – the information broker
  2. That guy on the subway that smiles a lot
View
Welcome to your Adventure Log!
A blog for your campaign

Every campaign gets an Adventure Log, a blog for your adventures!

While the wiki is great for organizing your campaign world, it’s not the best way to chronicle your adventures. For that purpose, you need a blog!

The Adventure Log will allow you to chronologically order the happenings of your campaign. It serves as the record of what has passed. After each gaming session, come to the Adventure Log and write up what happened. In time, it will grow into a great story!

Best of all, each Adventure Log post is also a wiki page! You can link back and forth with your wiki, characters, and so forth as you wish.

One final tip: Before you jump in and try to write up the entire history for your campaign, take a deep breath. Rather than spending days writing and getting exhausted, I would suggest writing a quick “Story So Far” with only a summary. Then, get back to gaming! Grow your Adventure Log over time, rather than all at once.

View

I'm sorry, but we no longer support this web browser. Please upgrade your browser or install Chrome or Firefox to enjoy the full functionality of this site.