Rosedale

En annen virkelighet

Det er snart ni måneder siden vi forlot Rosedale etter hendelsen i museet, siden bomben tok hånd om Baron Blod. Etter vårt ufrivillige besøk hos magikerne, har Marvin brakt oss til London. Vi har et besøk vi må gjøre her før vi kan bli teleportert til Chicago. Marvin lyver om noe, men det er så mange ting han kan lyve om at det er vanskelig å si hva. Han forteller oss at vi er London fordi vi må hindre at alvene kan overvåke oss — kan de overvåke oss? Ønsker de å overvåke oss? Kan magikerne faktisk beskytte oss fra det? Eller lyver han om muligheten til å teleportere oss til Chicago? Det er for mye vi ikke vet.

Marvin bringer oss til Ghanas ambassade. Personen vi må besøke er Kofi Annan. Kofi sier mye om alvene. Han sier lite om magikere. Han vil hjelpe oss, sier han. Kan vi stole på ham? Auraen hans er ikke menneskelig, og det han sier forteller oss egentlig ingenting. Maskinen han vil bruke på oss er ikke koblet til strømnettet. Det er så mye som ikke stemmer her. Det er så alt for mye vi ikke vet.

Vi blir teleportert til Chicago, så det var i hvert fall ikke en løgn. Vi går gjennom den vanlige rutinen etter et besøk i Hekken: Mat først, deretter oppdateringer. Meldinger kommer så fort vi skrur mobilene på. En advarsel fra Madam Pavlova om at alvene kommer. Hun pleier ikke å ta feil. Tab klager over at laget hans ikke har spilt i ligaen i år.

Etter måltidet er vi klare til å ta fatt på turen til Rosedale, men busstasjonen har ingen busser som går dit. Noe bak i hodet mitt sier at noe er galt, fryktelig galt, men bevisstheten min har ikke nok detaljer til å sette sammen hva ennå. Vi sjekker Wikipedia-siden til Rosedale på mobilene våre, og stemmen bak i hodet begynner å hyle. Artikkelen forteller at nybyggerne bosatte seg i Rosedale i 1794, og døde ut i 1817 etter et år uten sommer. I dag finnes det kun et museum der, bygget rundt totempælen laget av indianerne nybyggerne bodde sammen med.

Tab får en melding fra Jebediah. Han skal hente oss snart. Madam Pavlova ringer meg, men den lille stemmen hyler så høyt at jeg lar det gå til telefonsvareren. Meldingen som blir lagt igjen er ikke fra Pavlova, men fra et mentalsykehus som har en traumatisert og ukjent pasient. Alt er galt, og jeg vet ikke hva vi bør eller kan gjøre, men vi trenger pusterom til å finne det ut. Jeg kjøper en liten koffert på busstasjonen, putter alle mobilene våre i den, og dumper kofferten i en buss. Nå kan vi i hvert fall ikke bli sporet så lett.

Vi går hver vår vei for å gjøre neste trinn raskere. Jeg skaffer transport. Charlie går for å veksle bagen med rubler. Tab skaffer nye mobiler. Patrick drar til biblioteket.

Vi møtes igjen i biblioteket. Patrick har funnet den samme informasjonen om Rosedale i historiebøkene — nøyaktig den samme informasjonen. Navnene på nybyggerne blir aldri nevnt, totempælen alltid. Kart viser ingen bebyggelse, bare store, åpne områder. Bøkene har bilder av totempælen, og jeg trenger bare å se bildet i et øyeblikk før min forbannede hukommelse informerer meg om hva jeg ser. Ansiktene på totempælen er byttinger, alle som en. Herr Bolle, Jeremiah Somn, Jebediah, Todd White. Andre kjente ansikter er også der, men mange flere mangler. Våre ansikter er ikke der. Micah og Aurora er ikke der. Kate og Flit er ikke der. Madam Pavlova er ikke der.

Tab har gjort en avtale med Jebediah om at vi skal møtes på sykehuset. Jeg vet fortsatt ikke hva som er galt, men jeg er sikker på at dette er en dårlig idé. Charles ringer etter militær backup og forbereder våpnene sine på vei til sykehuset. Jeg har ingen protester. Han forskanser seg i bygningen på andre siden av veien mens vi går inn. Jeg har ingen protester på det heller.

Madam Pavlova er i dårlig stand. Hun bekrefter vår mistanke om at alvene har tatt alle i Rosedale.

Avtalen vår med Jebediah — eller noen som utgir seg for å være ham — nærmer seg, så vi går for å møte ham. Tab bruker iPad-en han også kjøpte til å sende en beskjed til magikerne. Vi vet ikke om de kan hjelpe oss, men jeg mistenker at de ikke kan gjøre ting verre.

Jebediah møter oss i resepsjonen. Han ser riktig ut, oppfører seg som han kjenner oss igjen. Det haster, sier han. Det gjelder Rosedale, men han kan ikke si noe her på grunn av “taushetsplikten.” Jeg stoler ikke på ham. Jeg forteller ham at ingenting haster mer enn et toalettbesøk, og går før han får anledning til å protestere.

Jeg klatrer ut av vinduet på toalettet. Det er smalt, og det er to meter ned. En liten sjanse å ta i forhold til hva “Jebediah” kan være. Jeg ringer Charles og ber ham dekke meg mens jeg undersøker bilen Jebediah kom i. Bilen ser normal ut ved første øyekast, men jeg stoler ikke på sansene mine. Jeg berører den, og kan kjenne at overflaten har pels. Det er nok til at synet mitt bryter gjennom. Jeg ser “bilen” for hva den er, en Lucia-åme.

Jeg sirkler rundt åmen på trygg avstand for å komme til bilen min. Jeg kommer halvveis før åmen brått endrer form til et troll og går mot inngangen. Charles skyter. Åmen går for å angripe ham istedet. Det gir meg klar bane til bilen. Jeg løper. Jeg låser opp alle dørene før jeg starter opp bilen og gir gass. Jeg kjører bilen gjennom døra og rett inn i resepsjonen.

Resepsjonen er en slagmark. “Jebediah” har grodd digre klør og mangler et øye. Jeg kjører ham ned. Jeg kjører over ham et par ganger til mens jeg snur bilen.

Madam Pavlova har kommet ned i resepsjonen. Tab hjelper henne inn i bilen. Hun snakker fremdeles: “Alvene kommer, alvene kommer” igjen og igjen. Patrick bærer noen — resepsjonisten? — inn i bilen. Hun har blod overalt.

Noe skjer under bilen. Den rister. Alle er inne, så jeg kjører. Ut gjennom den ødelagte døra, ut på gata. Åmen i trollform har nådd toppen av bygningen. Et helikopter holder posisjon like over. Jeg prøver å omgå trafikkaoset i gata ved å kjøre på fortauet, men feilberegner størrelsen på den nye bilen. Den blir sittende fast bare et lite stykke ned i gata.

Charles har alternativ transport til oss. Vi forlater bilen. Et helikopter lander på en trailer i trafikken. Mannskapet har en båre klar til Elvira, resepsjonisten. Folk rundt oss roper etter oss, spør hva som skjer. Vi har ingen svar å gi dem. Helikopteret flyr oss i retning Charles’ nye hovedkvarter.

Marvin kontakter oss med ny informasjon. Hele Rosedale har blitt flyttet til Arkadia. Ting har gått så galt som de kan.

Comments

perhenden Zicon

I'm sorry, but we no longer support this web browser. Please upgrade your browser or install Chrome or Firefox to enjoy the full functionality of this site.